Die Artikel über Kobryn: Im Bestande vom Russischen Reich

Grybajeda ў Aljaksandr Sjargejew_tsch (15.01.1795, pawodle іншых крыніц 1790 Maskwa — 11.02.1829). Расійскі пісьменнік і dyplamat. Byчыўся ў Masko¸sk_m універсітэце, 3 1812 g sluschy ў bei arm іі (1813-1816 bei Kobryne і Bresze). 3 1816 bei Pezjarburgu, dse sjabrawa ў s A.S.Puschk_Nym. Schyrokuju wjadomasz prynesla die Grube kamedyja «der Berg die Hölle rosumu» (напісана ў 1822-1824, wydadsena ў 1833). Bei 1828 adpra¸leny paslom bei Pers_ju, dse загіну ў die Hölle der Hände fanatyka ў.

Малахоўскi Ulads_sla ў Juljanaw_tsch (1827, byly ma±ntak Mazy Kobrynskaga paweta, saras Kobrynsk_ ra±n — 07.10.1900), адзін s кіраўніко ў pa¸stannja 1863—1864 bei Polschtschy, Літве і Belarus_. Sakontschy ў Sw_slazkuju гімназію, Pezjarburgsk_ інстытут інжынера ў schljacho ў зносін. Адзін s кіраўніко ў партыі "tschyrwonych", найбліжэйшы памочнік K.Kal_no¸Skaga. S tscherwenja 1863 uwachods і ў bei das Lagerhaus Adzsela кіраўніцтва правінцыямі Літвы, potym Wykana¸tschaga addsela Літвы. Bei grimmig — сакавіку, чэрвені — schn і ў ні 1863 паўстанцкі начальнік Вільні. Naladschwa ў сувязі s рускімі rewaljuzyjaneram і, s арганізацыяй «Sjamlja і der Wille». Sa schn і ў nja 1863 für mjaschoj auf illegal становішчы, wyjecha ў bei Pezjarburg, potym bei K±n_gsberg, dse ў прадстаўніком Kal_no¸skaga, удзельніча ў bei выданні die Zeitungen «Glos s Літвы», sajma¸sja sakupkaj і dasta¸kaj зброі für pa¸stanza ў. 3 1866 schy ў bei Angl іі pad прозвішчам Leon Warnerke. Naby ў schyrokuju wjadomasz scheragam wynachodak bei галіне фотатэхнік і, bei 1875 skanstrujawa ў fotaaparat sa skrutschanaj kassetaj, які спецыялісты лічаць pratatypam "Kodaka". Bei die 1880 Lumpen некалькі raso ў pabywa ў bei den Rassen іі, bei t.l. Bei Maskwe і Pezjarburgu, удзельніча ў bei fotawysta¸kach, bei заснаванні секцыі fatagraf іі Paсійскага імператарскага тэхнічнага tawarystwa. Апошнія die Lumpen schy ў bei Schenewe.

Genads Кісялё ў, Wjatschasla ў Schalkew_tsch.
Enzyklapedyja гісторыі Belarus_. Mn 1999 T 5 mit. 57.

Мiцкевiч Juljan Aljaksandr (1801-16.11.1871), juryst, prafessar die Rechte. Malodschy der Bruder paeta Adams Міцкевіча. Narads і ў sja ў Nawagrudku. Sakontschy ў jurydytschny fakultet Віленскага універсітэта. Bei die Stunde studenztwa akty¸na дзейніча ў bei tawarystwe філарэта ў, für schto ў aryschtawany і ў лістападзе 1823 — красавіку 1824 adbywa ў snjawolenne ў kljaschtary franzyskanza ў bei Вільні. Bei 1826 usnagarodschany jak lepschy student, atryma ў die Stufe магістра abodwuch das Recht ў. 3 1828 prazawa ў настаўнікам bei Kramjanezk_m ліцэі auf Walyn і, prafessar rymskaga die Rechte wa універсітэтах Heiliger Ulads_m_ra ў Кіеве (s 1835) і ў Charkawe (3 1840).

Bei 1857 kup і ў ma±ntak Gubernja pad Kobrynam, dse schy ў s sjam'±j paslja wychadu ў adsta¸ku (prykladna s 1859). Hier ±n bei perapynkach паміж гаспадарчымі справавамі rychtawa ў ja druku nawukowyja prazy «Enzyklapedyja des Rechtes» і «der Kurs rymskaga die Rechte». Für die Lumpen schyzzja auf Kobrynschtschyne sjam'ju Міцкевіча ў neadnojtschy наведвалі пляменнікі — дзеці Adams Міцкевіча — Ulads_sla ў (uperschynju naweda ў Kobryn bei 1861), Maryja (bei 1862), pasnej - Jusaf.

Bei Kobryne auf старадаўніх могілках Pjotr-Pa¸la¸skaj zarkwy sachawa¸sja помнік auf sjamejnaj магіле Міцкевіча ў erhitzend. Hier apratscha Aljaksandra pachawany jago schonka Teresa і Sohn Franz_schak.

Radsewitsch Maryja [02.02.1863, das Jh. Pjanjuga Selwenskaga ra±na — 16 (?).11.1944], polnisch пісьменніца, a¸tar bolsch für 40 apoweszej і hat gerichtet, pryswetschanych schyzzju paleskaj schljachty і sjaljanstwa, pryrodse і pobytu einfach ljudsej, und taksama настальгічнаму patryjatysmu, ідэалізацыі patryjarchalnaga мінулага. Groß tschastku schyzzja prawjala ў ma±ntku Gruschawa (Kobrynsk_ pawet), dse пісала swaje twory, якія друкаваліся ў Warschau.

Tra¸gut Ramuald Ljudw_kaw_tsch (16.01.1826, das Jh. Schastakowa Kamjanezkaga ra±na — 05.08.1864), адзін s кіраўніко ў pa¸stannja 1863 — 1864 bei Polyitschy, Літве і Belarus_. Падпалкоўнік расійскай arm іі (1845 — 1862), удзельнік Krymskaj wajny 1853-1856 s 1862 schy ў bei ma±ntku Wostra ў Kobrynskaga paweta. Bei красавіку 1863 usnatschal і ў Kobrynsk_ паўстанцкі atrad, які дзейніча ў auf Paless і, ў zjaschka paraneny. apynu¸schyssja ў Warschau, pradsta¸lja ў інтарэсы pa¸stanza ў für mjaschoj (bei Paryschy). Die Grube ў pryswojeny tschyn des Generals. Usnatschal і ў bei кастрычніку 1863 Nazyjanalny ¸rad bei Warschau і рэарганізаваную ім pa¸stanzkuju армію. 30.03.1864 ў aryschtawany. Pawodle prygaworu wajennaga die Schiffe paweschany ў Warscha¸skaj цытадэлі.

Scha¸tschenka Taras Rygoraw_tsch (25.02.1814 - 26.02.1861), украінскі paet, mastak, rewaljuzyjaner-demakrat. S 1829 ў prygonnym vom Diener — paka±wym kasatschkom — schtabs-rotm_stra lejb-gwardy_ ¸lanskaga der Stab Pa¸la Was_ljew_tscha Engelgarta, які ў sjazem kobrynskaga Barons Rygora Rygoraw_tscha Engelgarta. Bei 1829 des Pas darose s Alypan bei Вільню sjam'ja der Punkt des Jh. Engelgarta s Tarassam Scha¸tschenkam sajasdschala ў ma±ntak R.R.Engelgarta ў das Jh. Kustow_tschy і nekatory die Stunde schyla dort.

• 1905 auf Kobrynschtschyne
• Die Rückzugsgefechte
• Die Beschenski Epopöe
• Im Kreis des Westlichen Randes
• Die militärischen Begräbnisse der 1. Weltweite
• Die Aktion sjaljan Garadsezkaj воласці
• Der Name rechtlos
• 3 гісторыі Kobrynskaga вучылішча
• Kobrynschtschyna ў 1. suswetnuju wajnu
• Кобрынскі pawet
• Кобрынскі pjachotny das Regiment
• Kobryn – der erste Sieg
• Der Kobrynski Schlüssel
• Den Wäldern swjasany s Kobrynschtschynaj
• Auf dem Bruch der Jahrhunderte
• Der Vaterländische Krieg 1812
• Die Siege auf den Flanken
• Der Brand in Kobryn
• Perschaja peramoga
• Der Freiheit, der Revolution entgegen
• Die Schlachten bei Kobryn und Gorodetschno
• Die Schlacht bei der Stadt Kobryn des Grodnoer Gouvernements
• Bei den Lagerhaus WKL i RP
• Bei den Lagerhaus Rasijskaj Imperyi
• Wiederzukommen